Den store, hvite flokk

Den store, hvite flokk å s e
Som tusen berge full av sne
Med skog omkring Av palmesving,
For tronen hvem er de?
Det er den helteskare som
Fra verdens store trengsel kom
Og har seg todd* i Lammets blod
Til himlens helligdom.
Der holder de nå kir kegang
Med uopphørlig jubelkiang
I høye kor, Hvor Gud han bor
Blant alle englers sang.

Her gikk de under stor forakt,
Men se dem nå i deres prakt
For tronen stå Med kronen på
I himlens prestedrakt!
Sant er det, i så mangen nød
En tårestrøm på kinnen fløt, Men
Gud har dem Straks de kom hjem,
Avtørret på sitt skjød.
Frasyd og nord, fra øst og vest
De samles til hans løvsalsfest* ,
Og Lammet selv Ved livets elv
Er både vert og gjest.

Til lykke. kjempesamling, ja,
Nå tusenfold til lykke da,
At du alt her Fikk Jesus kjær
Og slapp så vel heif ra!
Du har foraktet verdens trøst,
Så lev da evig vel, og høst
Hva du har sådd Med sukk og gråt,
Blant tusen englers lyst!
Oppløft din røst, slå palmetakt
Og syng av himmelsk kraft og makt:
Pris være deg Evindelig - Vår
Gud og Lammet - sagt!