Den tro som Jesus favner

Den tro som Jesus favner Og hjertet rense kan.
Den tro hvormed vi havner I himlens frydeland,
Den tro er sterk og må Til offer være rede,
I sorger og i glede Sin prøve kunne stå.

Men gjør deg ingen tanker
Om troen i ditt sinn
Hvis du med vilje vanker
I verdens lyster inn!
Vil du ha fred og ro
Og vil du ikke stride
Mot synden, må du vite:
Du har slett ingen tro!

Den tro som vil med lempe
Og uten møye frem,
Den tro som ei vil kjempe
Seg gjennom verden hjem,
Den tro er død og kold,
Ei verd en tro og nevne,
Har ingen kraft og evne
Mot Satans pil og skjold.

Vår tro om den er liten,
Så er det dog av Gud.
Stå derfor sterk i striden
Mot alle Satans skudd!
Vår tro er dog den seir
Som verden overvinner,
Som alle lyster binder
Og spotter Satans leir.

Den kan vel også slukkes
I hjertet ganske ut,
Når viljen den forrykkes
Og viker fra sin Gud.
Men vil det svake sinn
Sin Jesus ikke slippe,
Så står den som en klippe
Mot opprørt hav og vind.

Frisk opp, du svake hjerte,
Og fatt et freidig mot!
La det kun koste smerte,
Ja ære liv og blod!
Hold du deg alltid nær
Til Kristi kors og vunder,
Så ligger Satan under
Med hele mørkets hær!

Det er en sak å merke
Til trøst i kampens tid,
De svake, blir de sterke
I aller største strid.
Jo verre det går til,
Jo mere skal du vinne
Og større styrke finne,
Når du kun stride vil.

O, du min lyst og ære, Min Gud og Frelser god,
Jeg din vil evig være, Det gjelder liv og blod!
La komme hva som vil! Jeg vil på Jesus lite
Og intet annet vite Enn høre Jesus til.