Med bønn jeg, støv og muld

Med bønn jeg, støv og muld,
For Gud fremtreder,
Jeg søker ikke gull
Og verdens gleder;
Nei, jeg har større ting min Gud å sie,
Ei mindre enn som så:
Jeg ber ham om å få Alt himmerike.

Jeg kommer her til deg,
Min Far, du kjære;
For Jesus sender meg
Og bud lar bære
At du for hans skyld vil meg nådig høre;
Jeg kommer i hans navn,
Det skal inn i din favn Som barn meg føre.

Så kysser jeg din hånd
Og ber om nåde,
At du ved sannhets
Ånd Meg ertt vil råde,
Mitt hjertets mulm og mørke mer oppklare,
Ja sende lyset inn
Og alle mine trinn Fra fall bevare.

Mitt hjerte vides ut
Av takk og bønner.
Di selv, o kjære Gudd,
Dem ser og skjønner.
Jeg legger meg inn til ditt hjerte milde,
Der er jeg glad og still,
Gjør med meg hva du vil, All nådens kilde!

Når du meg reisebud
Til sist vil sende,
La meg, all nådens Gud,
Din godhet kjenne
Og la din Ånd det budskap til meg bære:
I himmelen hos deg,
Som Jesus kjøpte meg, Der skal jeg være.