Midt igjennom nød og fare Veien går

Midt igjennom nød og fare
Veien går til Paradis.
Å du Lammets brudeskare,
Du må gjennom torneris,
Du må over fjell og dal
Hjem til Sions høytidssal
Dog det vil bli lett å glemme
Første øyeblikk der hjemme.

Nu, så la deg intet trykke,
Kristi brud, på denne jord
Ettersom den er, din lykke,
Så forunderlig og stor!
Er du alt så salig her,
Hvor langt mere evig der!
Få minutter om å gjøre
Kan man deg for tronen høre!

Derfor, Fader uten like,
Sendte du din Sønn her ned,
Oss å vinne himmelrike,
Som med usseldommen stred.
Han er sannhet, liv og vei,
Og vårt støv skal prise deg
Her og hist med mange, mange
Evig glade takkesange.