Så dyrebart å minnes deg
Magnus Brostrup Landstad overs., Gustav Jensen arr.
Så dyrebart å minnes deg,
Du lindrer smerten på min vei!
Men glede over glede er: Du
Jesus kommer til oss her.
Så gledefylt ei synges sang,
Og intet ord så fagert klang
Mer kjært det intet tenkes kan
Enn Jesus, den Guds
Sønn og mann.
Du, deres tilfiukt som gjør bot,
Hvor er du dog mot dine god,
For sørgende et nådens pant.
Hvor salig den som rett deg fant!
Du trøstens kilde i mitt bryst,
Min Jesus, sjelens lys og lyst,
Som annen lyst ei nær kan nå
Og all min lengsel overgå!
Ei munn det nevne kan på jord,
Det finnes ei så fagre lighet.
Jeg søker Jesus dag og natt
Og leter etter ham, min skatt.
I enrom og i sammenvær
Jeg søker ham som jeg har kjær. 7.
O Jesus, du som konge er,
Og seiervinner, vær oss nær!
Se hvor vi på vår pilgrimsvei
Går her og lengter etter deg!
Bli hos oss alltid, Herre kjær,
Opplys oss du som lyset er,
Driv syndemørket fra vårt sinn,
Fyll verden all med klarhet din!
Når du vår sjel besøker blid,
Da stilner sorg og storm og strid,
Da slukkes verdens lyster ut,
Da brenner kjærlig- het til Gud.
Den kjærlighet du til oss bær.
Den sterkere enn døden er,
For villig gav du, Herre min,
Ditt hjerte blod for bruden din.
Elsk ham som elsket dere slik:
Han fattig ble da han var rik.
Så si ham takk av hjertens grunn
Og tjen ham trofast hver en stund!
Vel er jeg en uverdig mann,
Men ingenlunde tie kan.
Min kjærlighet den tvinger meg,
For hjertet er så fullt av deg.
Med dem som kjenner deg, det skjer:
De lengter alltid etter mer.
Du aldri dem av minne går,
Til deg all deres lengsel står.
Den kjærlighet, den Åndens ild,
Hvor er den sterk, hvor er den mild!
Den kjølner ikke, dør ei hen,
Men flam- mer alltid opp igjen.