Å ta med verden rett farvel

Å ta med verden rett farvel
I livets gry og livets kveld
Er like tungt å lære.
Det kunne ingen her på jord
Hvis ikke du med livets ord Var hos oss,
Jesus kjære!

Hvor ofte trøst hos deg jeg fant
Når hjertet skalv og gråten rant,
Og verdens bølger bruste,
Ved støvet henger dog min sjel,
Og ormen biter i min hæl,
Skjønt du dens hode knuste!

O Jesus Krist, vår bror i nød,
Du kjenner best den bitre død.
Du har den overvunnet.
Vårt liv, vår svakhet kjenner du
Og vet vi alle ser med gru
Vårt timeglass utrunnet.

Å. kom du, som engang jeg vet,
Du i din Faders herlighet
Skal klart deg åpenbare!
Var det i gry, var det i kveld,
Jeg skyndte meg med kort farvel
I sky til deg å fare.

Men kommer døden før enn du,
Kom da i lønn, og kom i hu
Hvor mørkt det er i graven!
Omstrål meg så jeg glemmer den,
Salv øyet på din syke venn,
Så jeg kan se gudshaven!

Kom i den siste nattevakt
I en av mine kjæres drakt,
Og sett deg ved min side!
Og tal med meg som venn med venn
Om hvor vi snart skal ses igjen
Og glemme all vår kvide!

Kom som du vil! Jeg vet det visst!
Du selv har sagt at her og hist
Du kjennes vil på røsten,
Den røst hvorved, tross verdens larm,
Oss hjertet brenne kan i barm
Og smelte hen i trøsten.

Å, la meg i min siste stund
Det høre av din egen munn,
Som ånd og liv kan tale,
Hvor godt det er å bo hos deg,
Og at du rom har redt til meg
I dine lyse sale!

Før døden med sin istapp-hånd
Gjør skille mellom støv og ånd,
Bortvifter hjertets varme,
Skal jeg få slumre inn med lyst
Som barnet ved sin moders bryst,
I dine frelserarme!

DET KRISTNE HÅP