Den signede dag

Den signede dag, som nu vi ser
Med blide til oppkomme,
Den lyse av himlen mer og mer
Oss alle til lyst og fromme.*
Det kjennes på oss som lysets barn
At natten den er nu omme!

Den signede stund, den midnattstid
Da Frelseren lot seg føde,
Da klarnet det opp i østerlid
Til deiligste morgen- røde;
Da solen opprant, så mild og blid,
Som vekker oss opp av døde.

Om levende ble hvert tre i skog,
Og var så hvert blad en tunge,
Guds nåde de kunne aldri dog
Med høvelig røst lovsjunge.
For evig nu skinner livsens lys
For gamle som og for unge.

Så takker vi Gud, vår kjære
Far, Som fuglen i morgenrøde,
For dagen som lyset til oss bar,
For livet han gav av døde,
For alt på vår mark i tusen år
Som grodde til sjeleføde!

Så saktelig skrid, du pinsedag,
Med stråler i krans om tinder!
Hver time til Herrens velbehag
Som bekker i engen rinner.
Til frydelig de til sist seg snor
Inn under de grønne linder!

Som gull er en tidlig morgenstund
Når dagen står opp av døde.
Dog kysser oss og med gull i munn
Den deilige aftenrøde.
Så tindrer på ny de matte blikk,
Og bleknende kinn må gløde.

Så reiser vi til vårt fedreland,
Der ligger ei dag i dvale,
Der står det en borg så prud og grann
Med gammen i gylne sale,
Hvor frydelig vi til evig tid
Med venner i lys skal tale.