I den tause midnattstime For ditt hjertes

I den tause midnattstime
For ditt hjertes dør
Står en gjest og stille banker,
Banker nå som før.
Har du hørt det sterke kallet
Dypt i sjel ig sinn? Det er
Åndens røst som sier: Gå og lukk din
Frelser inn!

Døden kommer snart til hytten,
Snart til kongens borg.
Tror du den vil la seg hindre
Av din gråt og sorg?
Jesus kaller mildt og kjærlig,
Men du svarer: Nei!
Sorgfull han seg bort må vende,
Men den bitre død går ei.

Da begynner du og rope:
Herre, lukk meg inn!
Åpne for meg himmelporten,
Jeg var også din!
Å du dåre, ei den åpnes,
Stengt den er for deg.
Jesus ville kjennes ved deg,
Men nå kjenner han deg ei.