Kirken den er et gammelt hus

Kirken den er et gammelt hus,
Står om enn tårnene faller;
Tårnene mange sank i grus,
Klok- ker enn kimer og kaller,
Kaller på gammel og på ung,
Mest dog på sjelen trett og tung,
Syk for den evige hvile

Himlenes Gud visst ei bebor
Hus våre hender kan bygge,
Arkepaulunet* var på jord
Kun av hans tempel en skygge,
Selv dog en bolig underfull
Bygde han seg i oss av muld,
Reiste av giuset i nåde.

Vi er Guds hus og kirke nu,
Bygget av levende stener,
Som under kors med ærlig hu
Troen og dåpen forener.
Var vi på jord ei mer enn to,
Bygge dog ville han og bo
Hos oss med hele sin nåde.