Kom søsken, la oss haste

Kom søsken, la oss haste!
Vår livskveld kom- mer nær.
Vi alt vil fra oss kaste som hindrer sje len her.
Kom, la oss fatte mot
I Åndens kraft å vandre
Til himlen med hverandre!
Så blir vår utgang god.

Da skal endog med glede Den trange vei vi gå.
Gud vil hver dag oss lede og trofast med oss gå.
Han gir oss liv og lyst, Han lokker, vederkveger.
Han styrker, nærer, leger Vår sjel med
Ordets trøst

Kom, la oss kjærlig vandre
Og legge hånd i hånd
Og holde av hverandre
I dette trengsels land!
Som barn vi være må,
På veien ikke stride,
Guds engler ved vår side
Som søsken med vil gå.

De sterkere de svake
Skal hjelpe trofast frem,
Så in- gen går tilbake,
Men sammen alle hjem.
Så fremad, la enhver
Seg selv for intet akte
Og kun deretter trakte
At Gud ham allting er!

Snart er vår livstid omme,
Vår vei, den kortes av.
Den dag så snart kan komme
Vi bæres til vår grav.
Ennu litt mere tro,
Ennu litt mere våken,
Så lysner det bak tåken,
Så får vi evig ro!

Av Faderen utkåret*
Du kom og ble oss lik.
Du ver- dens synd har båret,
Gjør sjelen evig rik.
Du er vår salig- het,
Vår ros, vår sol, vår ære,
Vi ønsker kun å være
Hos deg i evighet!