Ditt kors, o Krist
1
Ditt kors, o Krist, ble verdens sol,
Dets lys ein grenser kjenner,
Ditt kors, o Krist, ble ærens stol,
Der livets lue brenner.
2
På korset åpner du din favn
For hver forvillet synder.
Fra korset, i din Faders navn,
Du verden fred forkynner.
3
Fra korsets tre din kjærlighet
Hver ensom sjel bestråler.
Dens guddomskraft vel ingen vet,
Dens dybde ingen måler.
4
Og frøs enn alle hjerter til,
Ble lukket alle hender,
Din kjærlighet dog varm ig mild
Mot hele verden brenner.
5
La slukkes alle lys på jord,
La stenges alle veie!
Den som har funnet korsets spor, har evig nok i eie.