Han søkte meg i nåde
Han søkte meg i nåde Som gikk på syndens vei,
Han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg
Mens engler for Guds trone sang
Og himlens harper herlig klang.
Nåde at han fant meg,
Kjærlighet som vant meg,
Nåde at han bar meg til sin fold.
Nåde at han bar meg til sin fold.
Han tvettet mine vunder,
Gjød olje ren og vin
I syndens sår og hvisket:
Nå er du evig min!
Hvor liflig var hans stemmes lyd,
Min bange sjel ble fylt med fryd.
Han pekte på de merker
Hans hånd og side bar,
Det var min synd han sonet,
Å, hvor han elsket har!
Jeg tror det skjønt jeg fatter ei:
Han elsker syndere som meg.
Nå bor jeg for hans åsyn
I dyp og stille fred,
Og daglig jeg erfarer
På ny hans kjærlighet.
En evighet blir ei for lang
Til ham å prise med min sang.
Og som de dager skrider.
Ja hastig iler hen,
Jeg venter på de tider
Han komme skal igjen
Og hjem meg hente som sin
Brud Til evig salighet hos Gud.