Tenk når engang den tåke er forsvunnet

Tenk når engang den tåke er forsvunnet
Som her seg senker over livet ned,
Når dagen evig klar er der opprunnet,
Og lys omstråler meg med himmelsk fred

Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
Og hvert et “hvorfor” jeg har grublet på!
Tenk når jeg da får se Guds handlemåte,
Når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!

Tenk når engang hver hjertesorg er slukket,
Hvert sår er legt, og stillet alle savn,
Hver smertes tåre tørret av, når sukket
Er gjemt og glemt i kjærlighetens favn!

Tenk når engang med utildekket øye
Jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
Når jeg med takk skal for hans ansikt stå!

Tenk når engang jeg uten synd skal leve,
Hver tanke ren, hver gjerning uten brist,
Når aldri jeg behøver mer åbeve
For muligheten av en syndig lyst!

Tenk når engang hvert hjertebånd som knyttet
Meg fast til andre her i støvets land,
Har jordens kår med himmelens ombyttet,
Og ingenting oss lenger skille kan!

Tenk når engang i himlens gyme saler
Jeg med den venn som jeg på jorden fant,
I lys om evig liv og glede taler,
Og om det liv som lik en drøm forsvant!

Tal denne trøst. O Frelser, til mitt hjerte
Når lang og tung meg synes veien hjem.
Den mildt skal dempe hver en bitter smerte
Og lokke smilet gjennom tårer frem!