Det skjønneste i verden
Anton Levinsen 1890
1
Det skjønneste i verden
Som mine øyne så,
Er kongen i hans skjønnhet
med tornekronen på.
2
Den kjærlighet som lyser
Fra tornekronen ned,
For evig overstråler
All annen herlighet.
3
Han ble meg den gang sløret
Fra øynene meg falt,
Hver stund og alle vegne
Det lifligste av alt.
4
Hva enn jeg måtte vite
Slett ingen ting jeg vet
Foruten hans, min Frelsers,
Bunnløse kjærlighet.
5
Hva enn jeg måtte evne,
Slett ingen ting jeg kan
Foruten ham, min store
Og sterke Frelsermann.
6
Hva enn jeg måtte eie,
Slett ingen ting jeg har
Foruten ham, min konge,
Som tornekronen bar.
7
All verdens fagre skjønnhet
Meg dårer ikke mer.
Jeg ser jo ikke annet
Enn ham hvorhen jeg ser.