Er Gud for meg så trede Meg
Paul Gerhardt, Hans Adolph Brorson overs.
Er Gud for meg så trede
Meg hva der vil imot,
Jeg kan i bønnens glede
Det felle under fot.
Vil Gud meg gjerne høre,
Har Faderen meg kjær,
Hva kan meg Satan gjøre
Med all sin helvedhær?
Det kan jeg trøstig sie,
Det tror jeg fast og vet,
At Gud i himmerike
Er ikke mere vred.
Hans kjærlighet meg følger
Hvor jeg går ut og inn,
Og demper alle bølger
Som bruser mot mitt sinn.
Min Jesus er min ære, Han gjør meg ren og fin;
Men ville han ei være Den milde Frelser min,
Da torde jeg og kunne For himlen ei bestå,
Jeg sank med ett til grunne I vredens dype å.
Han, han har helt utslettet
Alt som imot meg stod,
Min syndeskyld avtvettet
Med sitt uskyldig blod.
Til ham i troen kommen
Et trøstig mot jeg får
Og frykter ei for dommen
Som over synden går.
Den grunn hvorpå jeg bygger,
Er Kristus og hans død; I
Kristi korses skygger
Forsvinner all min nød.
Der har jeg funnet livet,
Selv er jeg intet verd; Hva
Jesus meg har givet, Gjør meg for
Gud så kjær.