I Jesus søker jeg min fred

I Jesus søker jeg min fred, All verden har kun smerte.
Han kors det er mitt blivested, Der hviler seg mitt hjerte.
Der kan jeg bo I stille ro,
Der finnes allting som min tro
Så lengselsfullt begjærte.

Inntil jeg fant det kildespring, Gikk jeg på tørre steder.
Jeg søkte trøst i mange ting, I verdens tomme gleder,
Som intet svar For sjelen har,
Og enda fremmed for meg var
Den vei som oppad leder.

Min sjel var jordisk, kald og hard, Den søkte som i blinde
Hvor ingen trøst å hente var Og ingen hjelp å finne.
Da fattet jeg At verden ei
Med alt den har, kan hjelpe meg
Til sjelefred å vinne.

Men, Herre, du forbarmet deg; Du ville meg bevare.
Du kalte mildt: Kom hit til meg, Så skal du bedre fare.
Immanuel Alene vel
Forløse kan din arme sjel
Og fri fra dødens snare.

Ditt kors for verden dårskap er, For meg en visdoms kilde.
Mitt liv får jeg tilbake der, Og hva som vil forspille
Mitt sanne gavn, Skal i ditt navn,
Som er min trygg tilfluktshavn,
Forsvinne, Jesus milde.

Å Herre Jesus, måtte jeg Bestandig ved deg henge,
Og måtte så min sjel i deg Seg daglig dypt inntrenge!
Så fikk jeg fred, Så fant jeg sted
For duens trette fotefjed
Om enn det varte lenge.