Naglet til et kors på jorden Henger

Naglet til et kors på jorden
Henger under dens torden
Himlens Herre og Guds Sønn.
Selv den eviggode Fader
Ham i kvalene forlater,
Hører taus hans angestbønn.

Å, hvor engstet og bedrøvet,
Inntil døden høyt bedrøvet,
Er den ømme Frelsers sjel!
Vredens fulle beger drikke
Må han, skal han, ellers ikke
Blir hans frelses-kalk min del!

Hvem kan tenke på den smerte
Uten med et såret hjerte
Om endog en synder led!
Men her led den evig høye -
Smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
Se, her lider hellighet!

For all verdens syndebrøde
Ville verdens Frelser bløde,
Tåle spott og sår og bånd.
Og til sist all livets kilde
Senket hodet mens han stille
Segnet og oppgav sin ånd.

Gode Frelser, kan jeg tåle
Kraften av en guddomsstråle,
Å, så send den fra deg ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme,
Full av ånd og hellig varme,
Kjenne all din kjærlighet!

Å, la aldri noensinne
Korsets tre meg gå av minne,
Som deg, frelsens fyrste, bar!
Men la kors og død og smerte
Tale, rope i mitt hjerte
Hva min frelse kostet har!

Hjelp at jeg fra synden treder
Og meg alltid varsom gleder
Ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!
Dyrekjøpt - å, la det være
Varsel for meg hvert et sted!

Ja, Forsoner, la meg være
Ofret deg til takk og ære,
Helliget ditt velbehag!
Sonet ved den død du døde,
Skal jeg deg frimodig møte
På den siste store dag.