Den som bor i den Høyestes skjul

Den som bor i den Høyestes skjul,
Der hvor de salige bygger,
Han skal være ved nattetid
I den Allmektiges skygge.
Til min Herre min sjel har sagt:
Du er min bolig, min borg,
Klippen på hvem jeg forlater meg,
På hvem jeg har kastet min sorg.

Han skal frelse den ensomme sjel
Ut fra fordervelsens fare.
For sin due han sprenge vil
Fangerens listige snare.
Herrens nærhet skal dekke deg
Trygt som en skjermende voll,
Under hans vinger finner du ly,
Hans troskap er panser og skjold.

Pesten sniker i mørket seg frem,
Sotten flyver om dagen.
Redsel når til de tusen hjem,
Lysene slokkes på staken.
Krigen farer på blodrød hest,
Dødsenglen følger dens spor.
Stille, min sjel, de skal ei nå
Det fredfulle telt der du bor!

Se, du bor i den Høyestes skjul,
Han har jo krefter og evne.
Aldri vil han gi deg pris,
Før skulle himlene revne.
Ved din høre og venstre hånd
Ti ganger tusener falt,
Herren sender sin engel ned
Å vokte din for overalt.

Frykt ei løvers og slangers makt,
Havet og bølgene larmer!
Trygg er sjelen med Gud i pakt,
Båret på evige armer.
Herren selv tar sin due bort
Førenn hans vrede går frem,
Gjemmer sin skatt bak perleport
I Salems velsigneden hjem.