Her ser jeg et tålmodig lam

Her ser jeg et tålmodig lam
Som seg til døden skynder,
Som bærer andres sorg og skam
Og hele verdens synder.
Til offerstedet står hans hu,
Han sier: «Villig skal jeg nu
For Adamsætten stride.»
Når alle piner vises frem,
Han svarer: «Gjerne, hvert et lem
Er rede til å tide.»

Det lam er Herren stor og sterk,
Til Adamsætten bun- det, Som
Gud til sitt forløsningsverk
Har ene dyktig fun- net:
«Gå hen, min kjære Sønn, og tid
For dem som inntil evig tid
I vreden skulle være;
Den dom er grufull ut å stå,
Men verdens frelse står derpå,
Min Sønn, vil du den bære?»

«Ja, kjære Far, av hjertens grunn,
La skje som du vil skikke,
La komme kun den bitre stund,
Jeg dødens kalk vil drikke!»
Hvem fatter vel slik kjærlighet,
Så høy, så dyp, så lang, så bred,
Så ganske uten like? 0 kjærlighet, 0 him- melglød,
Du fører den til kors og død
Som eier himmerike.

Mitt hjerte vil jeg dag og natt
Med lengsel til deg vende,
Hver time vil jeg deg, min skatt,
Med kjærlighet omspenne;
Du er og blir mitt hjertes lyst,
Og når det bris- ter i mitt bryst,
Skal du mitt hjerte være.
I deg jeg ene roser meg,
Alt mitt, det vil jeg skjenke deg
Til eie og til ære.

Din kjærlighet jeg natt og dag
Med frydesang skal prise;
Og helt til siste åndedrag
Mitt hjertes takk deg vise.
Hver tanke, ord og gjerning skal
I dine fotspors dype dal
Som stille bekker rinne,
Og alt det du mot meg har gjort.
Jeg vil i hjertet prente stort
Din død til evig minne.