Hill deg, Frelser og forsoner
Arnulf fra Louvain, N.F.S. Grundtvig transl.
Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med tornrer kroner,
Du det ser: jeg har i sinne
Rosen- krans om kors å vinde,
Gi meg dertil mot og hell!
Hva har deg hos Gud bedrøvet,
Og hva elsket du hos støvet
At du ville alt oppgive
For å holde oss i live,
Gi deg til oss fullt og helt?
Kjærligheten, hjertegløden
Sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker,
Og i lydighet du smaker
Korsets død i alles sted.
Akk, nå føler jeg til fulle
Hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle
Navnet verdt til å gjen- gjelde,
Frelser, all din kjærlighet?
Dog jeg tror: Av dine vunder*
Vell sprang ut til stort vidunder,
Mektig til hver sten å velte,
Til et isberg selv å smelte,
Til å tvette hjertet rent.
Deifor ber jeg deg med tårer:
Led den inn i mine årer,
Floden som kan klipper velte,
Floden som kan isberg smelte,
Som kan blodskyld tvette av!
Du som har deg selv meg givet,
La i deg meg elske livet,
Så for deg kun hjertet banker,
Så kun du i mine tanker
Er den dype sammenheng.
Ja, jeg tror på korsets gåte,
Gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister,
Rekk meg hånd når øyet brister,
Si: Vi går til Paradis!