Hvor underlig er du i alt hva

Hvor underlig er du i alt hva du gjør!
Hvem kan dine veier forstå?
Men ett er dog sikkert:
Den vei du meg før',
For meg er den beste å gå.

Du vet ei, mitt barn, hva jeg gjør her på jord,
Men du skal få se det engang.
Urolige hjerte, hva sørger du for?
Din prøvelses-tid er ei lang.

O Herre, du veier i tusentall har,
Og hvilken du velger for meg,
Får være det samme Når blott du meg tar
Til himmelen sammen med deg.

Jeg som en Elias med ildvognens fart
Forlater den ødslige strand.
All smerte forsvinner, og all ting blir klart
Hos Jesus i gledenes land.

Vi bøyer oss ned i tilbedelse der
Og synger med engler i kor: O
Herre, rettferdig og nådig du er,
I alt hva du gjør, er du stor.

Jeg venter tålmodig, tilfreds med min lodd
Til engang hvert hvorfor får svar.
En arv uten like hos Gud jeg har fått,
Det herlige håpet jeg har.