Hvorledes skal jeg møte

Hvorledes skal jeg møte
Og favne deg, min skatt,
Du skjønne morgenrøde
Mot all min jammers natt?
Min Jesus, si hvorledes
Mitt arme hjerte skal
Rett smykkes og beredes
Og bli din brudesal.

Ditt Sion palmer svinger
Til evig seiers tegn,
Og frydens tone klinger
I nådens blide egn.
Mitt hjerte deg til ære
Skal stå som skog i vår,
Mitt liv en lovsang være
Til jeg av verden går.

Hvor har du, milde hjerte,
Dog ingen møye spart!
Du dempet all den smerte
Som klemte meg så hardt.
Jeg satt i mørket nede,
I dødens skyggers stad,
Da kom du selv, min glede,
Og gjorde meg så glad.

Jeg lå i bånd og fengsel,
Du kom med frihets bud,
Jeg stod i spott og trengsel,
Da tok du meg til brud.
For meg å få opphøyet
Du tok min skyld på deg,
Så blir hva tungt du pløyet,
En evig høst for meg.

Min sjel, nå kan du skrive
Det dypt i hjertet inn!
La denne glede drive
Igjennom sjel og sinn:
At hjelpen er til stede,
At Jesus selv er her.
Han gir deg trøst og glede!
Han har deg alltid kjær!

La aldri deg forskrekke
Av dine synders tall!
Nei, Jesus vil dem dekke,
De deg forlates skal.
Han kommer selv, han kommer
Og demper all din ve,
Han gjør en liflig sommer
Av all din trengsels sne.

Til sist han også kommer
Og gir enhver sin del:
De onde dødens dommer,
De gode himlen hel.
Ja, kom vår sol, du klare,
Og hent fra støvets dal
Ditt folk, din frelste skare,
Til himlens brudesal!