Ingen er så trygg i fare

Ingen er så trygg i fare
Som Guds lille barneskare,
Fuglen ei i sjul bak løvet,
Stjernen ei høyt over støvet.

Herren selv vil sine berge,
Han er deres skjold og verge,
Over dem han seg forbarmer,
Bærer dem på faderarmer.

Ingen nød og ingen lykke
Skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blandt venner,
Sine barns bekymring kjenner.

Våre hodehår han teller,
Hver en tåre som vi feller.
Han oss føder og oss kleder,
Midt i sorgen han oss gleder.

Gled deg da, du lille skare!
Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle
Fiender til jorden falle.

Hva han tar, og hva han giver,
Samme fader han forbliver,
Og hans mål er dette ene:
Barnets sanne vel alene.