Min sjel, min sjel, lov Herren

Min sjel, min sjel, lov Herren
Og alt hva i meg er, hans navn!
Min sjel, min sjel, lov Herren,
Glem ingenting av alt hans gavn!
Han som din synd utsletter
Og leger dine sår,
Han som ditt liv oppretter
Når du til døden går,
Han som ny kraft deg sender,
Gjør alderdommen ung,
Han som deg bær' på hender
Når tiden faller tung!

Sitt ord han lot oss kjenne,
Og hans velgjerninger vi vet;
Barhjertighet uten ende
Og rik på evig miskunnhet,
Han lar sin vrede fare
For alle som gjør bot,
Vil ingen salve spare
for sorg og såret mot.
Med nåden sin og trøsten
Han all vår angst har stilt,
Som vesten er fra østen
Langt synden fra oss skilt.

Som seg en far så kjærlig
Forbarmer over sine små,
Så lar vår Gud oss herlig
Sin nåde ny hver morgen få.
Han vet at vi er svake,
Lik gress som visner hen,
Slett intet blir tilbake
Som reiser seg igjen.
Se, høstens stormer jager
Og feller skogens trær,
Slik ender våre dager,
Vår siste stund er nær.

Guds miskunnhet alene
Står fast i tid og evighet
For dem som vil ham tjene,
Hans kjære barn og menighet.
Fra himlens høye sete
Han holder hellig vakt.
Guds engler som med glede
Er vitner til hans makt,
Du himmelhær som farer
Til jord på Herrens bud,
Og alle jordens skarer:
stå opp og lov vår Gud!