Nå rinner solen opp Av østerlide

Nå rinner solen opp Av østerlide,
Forgyller fjellets topp Og bergets side.
Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge.
Stig opp fra jordens bo Og deg med takk og tro
Til himlen svinge!

Utallig liksom sand Og uten måte
Som havets dype vann Er Herrens nåde,
Som han mitt hode daglig over- gyder;
Hver morgen i min skål En nåde uten mål
Ned til meg flyter.

Han har i denne natt Sin engleskare
Omkring min bolig satt, Så ingen fare
Fikk over meg og mine kjære råde,
Men vi er frelst og fri Fra dødens mørke sti
Og sjelevåde.

Min sjel, vær frisk og glad, La sorgen fare!
Ditt legems blomsterblad Skal Gud bevare,
Han lover meg i dag sin kraft og styrke.
Så i mitt kall og stand Jeg Gud, min
Fader, kan I sannhet dyrke.

La ingen synd i dag Meg slik forblinde
At Herrens velbehag Meg går av minne!
Men om min fot på villsom vei seg skader,
Da vend, o Gud, meg om, Gå ei med meg til dom,
Tilgi meg, Fader!

Du best min tarv og trang,
O Herre, kjenner,
Og du har lykkens gang
I dine hender,
Og hva meg tjener best i vel og våde,
På forhånd klart du ser.
Min sjel, hva vil du mer?
La Gud kun råde!