Når fjordene blåner
1
Når fjordene blåner som markens fiol,
Og glitrer i spillende sol,
Når liljekonvallen ved foten av hegg
Står duftende skjønn langsmed klippenes vegg,
Mens elven bak orkrattet danser seg vill.
Og trosten i granlien synger dertil,
Da røres, da røres mitt bryst, da blott hviske jeg kan:
Gud signe deg, Norge, mitt deilige land!
Gud signe deg,
Norge, mitt deilige land!
2
Men når jeg ser folket som rydder den jord,
Som virker på fjell og ved fiskerik fjord,
De tusene menn som til sjøs og til lands
I arbeidets sved vinner Norge en krans,
De tusene kvinner som yndig og tro
Med kjærlighet sysler i hjemlivets bo, -
Da svinger jeg hatten, da hjertet får tolk:
Hurra for mitt brave, mitt kraftige folk!
Hurra for mitt folk, for mitt kraftige folk!